Lydarkiv, Musikkarkiv

Jahn Teigens privatarkiv til Nasjonalbiblioteket

Foto: Kåre Eide (1979, Eier Nasjonalbiblioteket

Arkivet etter Jahn Teigen (27.9.1949 – 24.2.2020) er innlemmet i Nasjonalbibliotekets samlinger. Dermed blir et omfattende arkiv-, dokumentasjons- og audiovisuelt materiale etter Norges aller største popartist sikret for fremtiden. Dialogen med familien ble innledet kort tid etter Teigens bortgang, og materialet ble overført til Nasjonalbiblioteket sommeren samme år.

Arkivet, som nå er under ordning og katalogisering som Mus.arkiv 183, omfatter publisert og upublisert materiale fra hele Teigens liv og karriere; fra barne- og ungdomsårene i Tønsberg, via et liv preget av både opp- og nedturer – konstant i medias søkelys, til en roligere og mer tilbaketrukket tilværelse i Skåne.

Tekstskisser til sanger, demoinnspillinger, dokumentasjon av studioarbeid, filmmanuskripter, unike fotografier, plakater, klippbøker, fanpost og annen korrespondanse, men også personlige dagboknotater og tanker om hva det vil si å være menneske er bare noe av det som til nå har dukket opp i materialet.

Også etter flyttingen til Sverige i 2006 vitner arkivet om et aktivt, skapende kunstnerliv, og Teigen hadde mange store og små prosjekter han dessverre ikke rakk å fullføre.

Materialet vil på sikt gjøres tilgjengelig for forskning og dokumentasjon, i tråd med gjeldende lover om opphavsrett og personvern.

Tor Aarnes Sæther, Nasjonalbiblioteket

Lydarkiv, Musikkarkiv

CD-en var ikke død!

Nasjonalbiblioteket bidrar til «Norske albumklassikere»

Uten Nasjonalbiblioteket hadde Norske albumklassikere ikke vært mulig.  Falck forlag og Nasjonalbiblioteket samarbeider om dette prosjektet, og utgangspunktet er NBs innsamling av masterbånd og annet produksjonsmateriale som mastergrunnlag for utgivelsene.

Falck har ambisjoner om å gjøre hele musikkarven tilgjengelig for publikum, samtidig som dette prosjektet illustrerer Nasjonalbibliotekets mandat med tanke på både innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring innenfor ulike medietyper. For NB handler dette også om å utnytte så vel kompetanse som materielle ressurser i forbindelse med digitalisering.

Kanskje kan serien bidra til at også de store plateselskapene i større grad vurderer fysiske utgivelser igjen, og platebutikkene kan få en renessanse.

I september 2021 har Falck også lansert en bokserie som bygger på samme konsept, og som er direkte relatert til plateutgivelsene. I sum kan dette bli vår tids største dokumentasjonsprosjekt om norsk populærmusikk.

Dette samarbeidsprosjektet er et eksempel på hvordan Nasjonalbibliotekets samlinger kan bidra til og danne grunnlaget for spennende prosjekter.

Trond Valberg og Jorid Nordal Baumann