Flere samlere reiste Norge rundt på 1800-tallet og første del av 1900-tallet og skrev ned folketoner og slåtter som folk sang og spilte for dem. Denne perioden regnes som storhetstida for innsamlingsreiser og skriftlig dokumentasjon av eventyr, sagn, visetekster og vokal og instrumental folkemusikk. Men helt fram til vår tid er tusenvis av folketoner blitt nedtegnet, spilt inn på ulike lydfestinger og tatt vare på.
Denne folkemusikkskatten er kilde til både skapervirksomhet, framføringer og forskning. Komponister som Edvard Grieg og Lasse Thoresen har komponert verker med folkemusikkelementer, mange har gitt ut arrangementer av folkemusikk, folkemusikere finner nytt og ukjent repertoar og forskere kan forske i og reflektere over kildematerialet.
I Nasjonalbiblioteket finner du store samlinger med nedtegnelser av norsk folkemusikk. Helt fra 1840-tallet krevde Kirke- og undervisningsdepartementet at alle som fikk statsbidrag til innsamling av folkemusikk, skulle levere materialet til Kirkedepartementet som igjen oversendte det til Universitetsbiblioteket i Oslo (nå Nasjonalbiblioteket).
Nasjonalbiblioteket har gjennom mange år katalogisert dette materialet på katalogkort og i datakatalogen Hanske (https://www.nb.no/hanske/), digitalisert det og lagt filer ut på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.
Nå er denne folkemusikkskatten blir mer synlig og tilgjengelig enn før via en egen portal: (https://www.nb.no/forskning/folkemusikknedtegnelser/). I denne portalen finner du en enkel tilgang til nedtegnelsene. Dessuten kan du der også se et digitalt seminar hvor musikere spiller eller synger, og en forsker og en komponist forteller hvordan de har blitt inspirert av dette unike materialet.
