Nasjonalbiblioteket ble i 2019 tildelt midler til å starte arbeidet med å sikre den audiovisuelle kulturarven i norske ABM-institusjoner, altså i arkiv, bibliotek og museum. Materialet skal digitaliseres i bevaringskvalitet, noe som både sikrer det for ettertiden og gjør det enklere tilgjengelig i samtiden.
Allerede i 2020 ble tiltaket kraftig oppskalert. Det hele materialiserte seg i sytti nye stillinger som ble besatt fra nyttår 2020 og utover året. Stillingene fordeler seg hovedsakelig på skanneroperatører, lydteknikere og andre som arbeider direkte med digitalisering på den ene siden, og på den andre siden medarbeidere til å transportere og klargjøre materiale, til å ha kontakten med materialets eiere og til å planlegge løyper og operasjoner.
Etter hvert som materialet digitaliseres, skal eierinstitusjonen få et digitalt eksemplar – her er ikke opplegget helt klart ennå, men det kommer. I tillegg langtidsbevarer Nasjonalbiblioteket det digitale resultatet. Eierinstitusjonene kan velge hvorvidt de vil ha originalmaterialet i retur, om de vil deponere det hos Nasjonalbiblioteket eller om de vil overdra det til Nasjonalbiblioteket. Så langt har de fleste valgt deponering hos Nasjonalbiblioteket, men det er også noen som ønsker å få materialet tilbake.
Av de sytti nye stillingene er seks lydteknikere som digitaliserer lydmateriale, i tillegg til de ni stillingene NB hadde fra før på dette området. I første halvdel av 2021 digitaliserer man lydmateriale fra blant annet Samisk språk- og kultursenter, Randsfjordmuseet og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek – innholdsmessig fordeler det seg på lokalt publisert musikk, unike musikkopptak og ulike former for dokumentasjonsopptak.
Fokus er først og fremst å digitalisere originalmateriale. I den grad ulike institusjoner har kopier av hverandres materiale, ofte kopiert i flere generasjoner, gir det ikke så mye mening å digitalisere alle variantene. Ved å digitalisere originalen i god kvalitet skaper man i stedet et nytt objekt som er lett å dele.
Det er et langsiktig arbeid, dette, og en del av jobben er rett og slett å planlegge hva som skal gjøres når. Så følger en systematisk nedpakking hos eierinstitusjonene, mottak hos Nasjonalbiblioteket og digitalisering av de ulike materialtypene. Det er på ingen måte uvanlig at de enkelte institusjonene har flere materialtyper til digitalisering, gjerne både lyd, film, foto og papir. Disse skal alle mates inn i Nasjonalbibliotekets ulike digitaliseringsløyper på riktig tidspunkt, slik at de ulike prosessene går jevnt uten at det hoper seg opp materiale.
Det er nå godt og vel ett år siden de første nye medarbeiderne tiltrådte, og digitaliseringen er godt i gang. Nå venter mange tiårs hardt arbeid!
For mer informasjon, se www.abmdig.no
