Uten Nasjonalbiblioteket hadde Norske albumklassikere ikke vært mulig. Falck forlag og Nasjonalbiblioteket samarbeider om dette prosjektet, og utgangspunktet er NBs innsamling av masterbånd og annet produksjonsmateriale som mastergrunnlag for utgivelsene.
Falck har ambisjoner om å gjøre hele musikkarven tilgjengelig for publikum, samtidig som dette prosjektet illustrerer Nasjonalbibliotekets mandat med tanke på både innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring innenfor ulike medietyper. For NB handler dette også om å utnytte så vel kompetanse som materielle ressurser i forbindelse med digitalisering.
Kanskje kan serien bidra til at også de store plateselskapene i større grad vurderer fysiske utgivelser igjen, og platebutikkene kan få en renessanse.
I september 2021 har Falck også lansert en bokserie som bygger på samme konsept, og som er direkte relatert til plateutgivelsene. I sum kan dette bli vår tids største dokumentasjonsprosjekt om norsk populærmusikk.
Dette samarbeidsprosjektet er et eksempel på hvordan Nasjonalbibliotekets samlinger kan bidra til og danne grunnlaget for spennende prosjekter.
Skillingstrykk fra rundt 1900 med ei vise om «den smukke Hyrdinde» og «Gjest Baardsens Kjærlighetdsvise». I NBs eie.
For noen år siden begynte vi å merke en økende interesse for skillingstrykk og skillingsviser blant forskere og utøvere, men ofte viste det seg å være vanskelig å finne fram til viser og trykk som ble etterspurt. De små og uanselige visetrykkene ligger spredd rundt omkring i ulike samlinger på Nasjonalbiblioteket (NB). Noen kunne spores ved hjelp av gamle katalogkort, andre i datakataloger eller i publiserte og upubliserte oversikter.
Høsten 2016 tok undertegnede initiativ til at Nasjonalbiblioteket skulle gjøre egne skillingstrykk mer tilgjengelig for allmennheten. Jeg kom fram til at NB hadde minst fem tusen skillingstrykk i sin samling. Hvor mange viser det dreier seg om, vet jeg ikke, da noen trykk har bare ei vise, andre kan ha både to, tre og fire viser per trykk. I 2017 kom vi i gang med katalogisering og digitalisering, og utpå vårparten hadde vi oppstartseminar i samarbeid med Institutt for kulturstudier og Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo.
På NB arbeider vi nå med å lage en skillingstrykkbibliografi, og vi har allerede opprettet en egen inngang til skillingstrykk: https://www.nb.no/skillingstrykk/ Som musikkbibliotekarer er dere godt kjent med at det er mange valg som skal tas når et nytt materiale skal katalogiseres og gjøres tilgjengelig. Jeg deler en artikkel der jeg tar opp noen problemstillinger rundt disse temaene: «Fra skjøre trykk til hard skjerm», i Folk & musik (2021) https://fom.journal.fi/article/view/89209
Dessverre har mye av arbeidet med de fysiske trykkene stoppet opp nå under pandemien, i Oslo har vi hatt pålagt hjemmekontor i mer eller mindre snart to år. Men flere ved NB har begynt å interessere seg for skillingsviser, så gjennom møter på Teams er vi ei gruppe som har samlet oss rundt disse visene, og i løpet av 2022 regner vi med å få gitt ut en transkripsjon av Peder Rafns visebog med innledning og kommentarer. Dette er en unik og innbundet samling av 104 skillingstrykk fra begynnelsen av 1600-tallet. Samlingen ligger normalt ute i bokhylla.no, men er for tiden til re-digitalisering.
Peder Rafns visebog, i NBs eie
Omtrent samtidig som NB startet opp, hadde det også begynt å skje ting på skillingstrykkfronten ved NTNU og Gunnerusbiblioteket i Trondheim, som har en samling på drøye tusen skillingstrykk. Siv Gøril Brandtzæg er prosjektleder og forsker i prosjektet Skillingsvisene 1550–1950. Den forsømte kulturarven. Her kan du lese mer om arbeidet som gjøres der: https://skillingsviser.no/. Anno museum/Glomdalsmuseet i Elverum har også begynt å digitalisere sin store samling med skillingstrykk: https://glomdalsmuseet.no/ents. Og flere er i gang med det samme.
Det har i løpet av kort tid kommet ut flere artikler og antologier om skillingsviser. Her er lenker til noen sentrale utgivelser:
